Krenkelser - hva er det egentlig?

De siste årene har ordet krenkelser og det å føle seg krenket vært mye i fokus. Men hva vil det egentlig si å krenke noen andre? Er det virkelig sånn som noen sier at det ikke er den ting man kan gjøre eller si uten at noen føler seg krenket lenger? Og hva vil det si for oss som jobber profesjonelt med folk?


Målet for alle profesjoner som jobber profesjonelt med folk er en nullvisjon, krenkelser er "ikke-ønskete" hendelser, likevel hører vi daglig om mennesker som har opplevd det i møte med oss profesjonelle. Så hva skal til?


For meg starter det med bevisstgjøring. Vi må først finne ut hvor vi selv står.

Hva er krenkelser for meg?


Dette spørsmålet har jeg reflektert mye rundt i høst. Hva er krenkelser - egentlig?

Når går jeg over grensen og krenker "den andre" ? Finnes det noen kjennetegn? Har situasjonene noe felles?


Mitt første svar er at en krenkelse er noe annet enn å bli såret eller støtt. Krenkelser er ikke å såre noen andres følelser, men det handler om å krenke deres grunnleggende rettigheter og menneskeverd. En krenkelse er for meg også en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, den vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter. Likevel tenker jeg det er noen kjennetegn som går igjen når krenkelser skjer.


1. Å se på den andre som et objekt. Når vi devaluerer den andre i møtet vårt til et objekt, er det lett å krenke. Når vi ikke lenger møter den andre som et menneske, men heller som en pasient, en bruker, en elev, et gjengmedlem eller en innsatt åpner dette for en fremmedgjøring av den andre. Vi frarøver den andre sin selvstendighet og menneskeverd i kraft av å være den han/hun er.


2. Å misbruke tilliten i relasjonen

I møtet med den andre er vi gjensidig avhengig av hverandre og tillit blir dermed et viktig begrep. Men i tillit ligger også sårbarhet, noe som igjen krever respekt og ydmykhet fra oss som profesjonelle. Vi må passe oss for ikke å misbruke den tilliten som er gitt oss. Å jobbe profesjonelt med folk, er som regel basert på at møtene våre med den andre ikke finner sted i kraft av hvem vi er, men i kraft av vår profesjonelle rolle. Det er rollen vår som leder, lege, sykepleier, politi, lærer, barnevernspedagog osv. som ligger til grunn for møtene/relasjonen med den andre. Den andre har som regel ikke selv valgt å være sårbar og avhengig av nettopp oss. I mine øyne blir det derfor viktig å se på seg selv som en gjest fremfor en ekspert. Ser man på seg selv som en gjest, følger det naturlig med en respekt for den man er gjest hos. Da har man en mer ydmyk holdning, og turer ikke frem som om man eier stedet. Man åpner ikke dører før man blir invitert inn, enten ved at vertskapet selv åpner eller man gjennom en forespørsel får komme inn. Noe som bringer meg over til punkt 3.


3. Å invadere den andres innerste vesen

Vi mennesker har alle en urørlighetssone. Dette kan sees på som det innerste rommet i oss selv, et sted som i utgangspunktet skal være uten innblanding eller innsyn fra andre. Det er her vi bearbeider det vi ennå ikke har ord for og det er her vi trekker oss tilbake når støyen rundt oss blir for stor. Ved å gå inn i den andres urørlighetssone, kan vi få makt over den andre, noe som igjen rydder vei for manipulering og overgrep hvor vi krenker den andre.


4. Å misbruke makten i relasjonen

I kraft av vår rolle som profesjonell vil det alltid være en ubalanse i maktforholdet mellom oss og den andre. Vi må derfor ha fokus på hvordan vi velger å bruke denne makten. Makten kan brukes til å degradere andres liv, ved å krenke og ødelegge det, men den kan også brukes til å underbygge, støtte og fremme den andres liv.


Krenkelser skjer gjennom både bevisste og ubevisste handlinger, og begge deler har en skadelig effekt på den andre. Det er derfor viktig at vi som profesjonelle bruker tid på å bli bevisst våre handlinger og reflektere over praksis, slik at vi kan minimere risikoen for at krenkelser skal finne sted.


Som en oppsummering vil jeg si at krenkende situasjoner kjennetegnes med at vi reduserer den andre til et objekt, vi misbruker tilliten i relasjonen, vi invaderer den andres innerste vesen og misbruker makten vi har fått i kraft av vår rolle. Det handler om en inngripen i den andres menneskeverd, og noe langt mer enn å være uenig eller å såre den andres følelser. Og nettopp derfor må vi som profesjonelle ha et bevisst forhold til både begrepet og egen praksis.


Krenkelser - en inngripen i den andres menneskeverd

#spillopperiet #krenkelser #veiledning #nærhetsetikk #Løgstrup #profesjonsetikk #etikk #duogjegogvito

253 visninger

© SPILLOPPERIET AS